Diverse fra stedet

Sang til Rødøystevnet 1991

1991

EN LITEN RØDØY-SANG LAGET TIL RØDØYSTEVNET 1991.

Melodi: Du skal få en dag.....

"Det var en gang ei øy som lå og lo og var så kjekk,

for Rødøyfjorden gitt i kav, og båra var så frekk!

Og løkta stod og blinka sine skudd og viste lei, mens Løva gav et kraftig brøl og skremte folk av vei.

Ja, du så vel Rødøyfjorden når skumskavlen gikk hvit,

og rokken rauk og himmelen kom bort?

Da var det best å vær på land for fattig og for rik,

for ulykka den kunne komme fort.

Ja, Svinestein og han Stor-Per stod og hutra, skalv og fraus

og tenkte: "Nei, no trur eg nesten dommedag e'laus"

Da kvesste Rautinn øran: "Ska tru eg hørt et ul?" -

men selve draugen kravla seg i skjul.



Det var en gang ei øy som lå i fredæl harmoni,

mens ettermiddagssola lyste varmt i Haraldsli.

Det strauk en skarv, der rodd ei e', ei tenna stupte brått

og fjord og himmel hvilte med hverandre - blått mot blått -.

Ja, du minnes vel en sommerkveld med bankskogen i slør? -

du kunne bruke Selvågen som speil!

Da glemt var alle stormer som herjet vinter'n før,

nå kunne man i maksvær sette seil!

Du kunne høre dunk-dunk fra Sleipner og fra Saab,

mens sjøfugl hekket par for par og skravlet fra hver rabb.

Og trengte du et kokeri, du visste seien spratt,

og karen beit når dagen glei mot natt.



Det var en gang ei øy der slekter kom og slekter gikk,

der alle fikk en snev av storm og midnattsol i blikk,

der mange fikk si plass, - sitt strev, mens andre reiste ut, og mimrer om ei tid som svant, fra minnets utsynsnut.

Ja, du var vel med på Løva når midtnattsola brann

og horisonten stod i rødt og gult?



Og under oss fløt Bolga, Myken, Selvær, Dønnamann,

mens "dampen" kom og Breisundet gikk smult.

Da vet jeg sikkert hva vi alle sammen tenkte på:

"Dei gamle fjell i syningom er alltid eins å sjå -"

Ja, aldri kan vi glemme skaperverkets runeskrift

med farger fra Vårherres fargestift.

TORMOD FORFÆUS (1636-1719)

2001

Fra Informasjonsbladet for Rødøy kommune - RØDØY-LØVA desember 2001.

Tormod Torfæus (1636-1719) er for de fleste av oss et ukjent navn. Han har gjennom sin relativt lange liv etterlatt seg et mektig verk om sagatidens Norge. Verket bær det latinske navnet: Historia rerum Norvegicarum (1711). Verket er på hele 2000 sider og er skrevet på latin, og dermed noe utilgjengelig for de som ikke behersker latin på en høvelig god måte. Tormod Torfæus var islending, men bodde mesteparten av sitt liv i Norge.

Boka om Tormod Torfæus (110 sider) er redigert av professor dr. philos Torgrin Titlestad og er utgitt på Erling Skjalgssonselskapet høsten 2001.

RAUD DEN RAME = RØDØY = NEI

FRA AVISA NORDLAND onsdag 30. juni 2010.
En artikkel skrevet av Randolf Gryt.

RAUD OG "Ragnhilds drøm"
"Ragnhilds drøm" framføres i år på Graddholmen Skjerstad for 5.gang. Spillet dreier seg om høvding Raud "den Rame" og kristningen i Salten.

Hvem var Raud, og hvorfor drister vi oss til å legge historien om Raud "den Rame" til Skjerstad?

I år 999 var kong Harald Tryggvason på nordlandsferd. I Salten styrte den mektige høvdingen Raud den Rame. Ifølge Snorre bodde Raud på Godøy i Saltenfjorden. Snorre er den eneste skriftlige kilde vi har fra denne tida. Men landskapet i Skjerstad røper mange spor.

- Over 100 registrerte gradhauger, de fleste i tilknytning til gården Ljønes. Noen av dem er blandt de største i Nord-Norge (Bjerck).

- Godt bevarte nausttufter i Ljønesvika. Den største kunne rommet Osebergskipet.

- Gårdstun fra jernalderen med samlet gulvflate på 250 m2. "Et av Norges best bevarte gårdsanlegg fra jernalderen (Bjerck).

- Jernvinneanlegg ved Rognlivatnet i Misvær. Registrert i 1993, det første i Nord Norge.

- Stor klebersteinsbrudd i Stolpe, Misvær. Viktig handelsvare.

- Kirkestedet Skjerstad - fra den første kristne tid. Med noen av de eldste kristne gravminner i Norge.

Arkeologen Hein Bjartman Bjerck skriver: "De arkeologiske sporene levner liten tvil om at flere generasjoner jernalderhøvdinger av samme kaliber som Raud, har hatt sete i Skjerstad.

Ljønes var antagelig etablert som høvdingesete fra 500 tallet til årtusenskiftet. I innmarka på Ljønes var det tidligere ca 30 gravhauger. Idag er ca 10 synlige, noen av dem svært imponerende. Inntil midten av forrige århundre prydet med bautasteiner ca 3,5 m. høye og de "kneiset som langemerker i fjorden" (Schnitler 1742).''

I utmarka til Ljønes er det to store gravfelter: Ca 30 mindre hauger på halvøya Graden, to av dem med bautasteiner. Og like mange i Ljønesvika, med en langhaug på 35 m og en rundhaug 20 m i diameter, som de største.

I 1977 ble langskibsnaustet og gårdsanlegget i Ljønesvika oppdaget. På 90-tallet ble et nytt gårdsanlegg i Gradden registrert. Stadig avslører Ljønes-området nye hemmeligheter.

Bjerck skriver: "Sagaen forteller at Raud bodde på Godøy, men her finnes ingen arkeologiske spor etter et høvdingesete. Det har vi imidlertid fra gården Ljønes.

Rauds skip "var et mye større og finere skip enn Tranen (Olafs båt)". (Snorre). Da Raud var drept tok Olav skipet, kalte det Ormen, og reiste til Trondhjem og bygde Ormen Lange. A.W. Brøgger skriver at Rauds skip på den måten "grunnla tradisjonen for middelalderens kongsskip og krigsskip i Norge".

Rauds skip var på minst 30 rom, og anslagsvis 45 m langt. Osebergskipet er til sammenligning 23 m. Olaf Tryggvasjon fant altså Norges beste skip i Salten, i en tidsperiode der normenn er "verdensmester" på havet.

Bilde

Foto fra Avisa Norgland i anledning avskrevne artikkel.

-- og litt mer

6. mar, 2016

Kirkestedet Skjerstad har røtter tilbake til overgangen mellom norrøn tro og kristendom. "Skirastadir"er eldste kjente navn på stedet. "Skira" brukes om "å døpe" på gammelnorsk, "døpestedet".

På Skjerstad har vi Nord-Norges eldste gravsteiner, antagelig fra 1100-tallet, med innhogde kors i relieff. Vi har deler av et solkors (hjulkors), som dateres til slutten av 1100-tallet. Vi har alterbordsplate fra katolsk kirke.

Og det gjøres nye funn som knytter kirkestedet til den første kristne tid.

Bjerck skriver: "Den tidlige etableringen av Skjerstad som kirkested har trolig sammenheng med oppløsningen av høvdingesetet. Dette er et trekk som finnes igjen på de fleste stedene som var høvdingesete i vikingetida".

Så vi mener at vi er på trygg arkeologisk grunn når vi også i år ønsker velkommen til Skjerstad og "Ragnhilds drøm". Randolf Gryt.

Div

1691-1699

Skatt

Skattemanntall - Niels Olsen - håntverker
Skattemanntal for tenestefolk, handverkarar, strandsittarar mm for Helgeland futedøme 1691-1696 og 1699 - Rødø:

207 1692 Rødøe Rødøe Niels Olsen Rødøen 1 rd Handtverchis kar
l376 1693 Rødøe Rødøe Niels 2 rd Handverchis karl, Skredder i Rødøen
470 1694 Rødøe Rødøe Niels 2 rd Handverchis karl, Schredder i Rødøen
559 1695 Rødøe Rødøe Niels Rødøen 2 rd Handverchis karl, Schredder