Gård Rødøy (74) - brukene i Vasdal

© RLA (Tatt av lærer Lund).

Tilbake til hovedsiden

Fra "Plasser" til "Bruk" - først Gnr 74, bruk nr 2.

Gnr 74 (Rødøy) bnr. 2 = tidligere plass Vasdal Øvre.

Plassen ble matrikulert til et bruk da den ble solgt fra Prestegården, som den første utskilte/matrikulerte plass - derfra - dvs bnr 2.

Den formelle matrikulering skjedde ved en "Deling og skyldsætningsforretning" - tinglyst ved høsttinget 24. og 25. september 1902.

Skjønnsmennene var oppnevnt av fogden 30. oktober 1901.

Disse var:
Lars Hoff Forsdal, Wilhelm Hoff Jektvik, Albert Mælen og Olaus Nilsen Værang.

De som har kjøpt plassen - VAR:

- G. Hagevik, Kila.

- Peter Mikalsen, Tjong.

- Johan Falch, Tjongsfjorden.

Det skjedde ved en auksjon den 8. juli 1901.

Mer

1901

En av eierne - G. hagevik

Brev skrevet av G. Hagevik Kila
VEDLEGG 1.

Brev fra G. Hagevik, Kila, til herr Fogden i Nordre Helgeland, Hemnes.

”Kila pr. Tjongsfjorden 7.11.01.

Hr. Fogden i Nordre Helgeland, Hemnes.

Deres Skrivelse med Opnevnelse av Skyldsetningsmend af 30.10. er modtaget.
Hoslagt følger kr 1,60 for Opnevnelsen i Frim.

Ja, husmanspladsen Vasdal skal skyldsættes og af Opnevnelsen ser jeg at Rødø prestegård er Bruget hvorfra den skal udskilles. På mine Spørsmåle til både Sognepresten og Lensmanden om hvilket Brug Vasdal henhører under kan dem ei give nogen sikkert Redegjørelse, så skyldsetningsmendene her ei vet hvilket Brug Vasdal skal udskilles fra, da man ingensomhelst Rede har på enten Vasdal nogensinde er indtaget i Rødø Prestegårds Skyld eller ei.

Af Rødø Presteembedets Arkiv har jeg blant andet erhold følgende Oplysning:

Sognepreste Theting har 11. juni 1814 givet Bygsel til Hans Jansen på gården Kvalvig, der havde egen Skyld. Kvalvik skulle da tilhøre Rødø Prestegård som Mensalgods. I en skrivelse af 4. april (også datert 7.3.1834) har Nordlands Amtdireksjon begjæret hos Kirkedepartementet ”at få den uskyldsatte Plads Vasdal skyldsat og tillagt Rødø prestegård som integrerende Del av samme.

Herimod har Sogneprest Ingier i Skrivelse av 15. juni 1834 gjort følgende indvending: ”Vasdal Plads har været brugt av mine Formend under Prestegården som Husmandsplads og egner sig lidet til at blir Skyldsat, da den er liden og har liden og meget vanskelig tilgjengelig Skov”.

Så ses Amtdirektionen i Skrivelse av 29.oktober 1834 at have anmodet Ingier (Sognepresten) om ”at erholde en Tilståelse fra forannevnte Hans Jansen, der havde bygslet Kvalvig 11.juni 1814 (Se foran) om at han ingen Fordring gjør på Pladsen Vasdal”. Svar herpå sees indsendt til Direktionen 7. januar 1835.

Slutlig erklærer departementet i skrivelse av 29. juni 1835 ”Da pladsen Vasdal egentlig må ansees for at udgjøre en Del av Prestegården, kan der fra Departementets Side intet haes imod at den fremdeles følger prestegården med Tilføyelse, at Departementet anser det ufornødiget at Pladsen skyldsettes”.

Det bemærkes at Husmandspladsen Vasdal støder lige til Gården Kvalvik som undordnede
Brug. Vasdal ligger skilt fra Rødø med ca 17 kilometers lang Søvei (Rødøyfjorden).

Opsidderne på Kvalvig lever i den Forståelse at Vasdal en Gang i Tiden har lagt under Kvalvig, hvilket også er høist sansynligt, men at Oppsidderne på Kvalvig har Vasdal endnu i sin Matrikkelskyld, da Vasdal da aldri har været skyldsat og således ikke kunnet komme i Afdrag på Kvalvigs Matrikkelskyld, og som følge derav hele tiden har skattet for Vasdal.

Nu er deres Påstand endelig at få Vasdal udskilt fra Kvalvig. Eiendommen gjør Kvalvigs Opsiddere ingensomhelst Fordring på. Kanskje Dem Hr. Foged kan Godhetsfuldt oplyse os om det sande Forhold og da antagelig helst om Vasdal nogensinde siden 1835 er iberegnet i Rødøys skyld.

Undskyld at jeg henvender mig til Dem Hr. Foged i Anledning Ovenstående.

Deres ærede Svar imødesees.

Ærbødigst G. Hagevik.

Formelle mangler

Av en eller annet grunn ble det aldri utferdiget skjøte på gård nr. 74, bnr. 2.
Men det går klart fram av matrikuleringen at det er 3 eier som har kjøpt bruket, betalt det, og leide det ut til seg selv og andre gårdbrukere på Tjongsfjordhalvøya. Til sommerbeite for okser.

Det skjedde så en del del uformelt bytte av andeler... noe vi skal prøve å finne ut av nedenfor her - når det tas for seg familiene som hadde og fikk eiendeler...

Eierne

1901

Hagevik familien

Gutorm Hagevik, 1/3 av bruk 74/2 fra 1. juli 1901.

1901

Falch familien

Johan Falch, 1/3 av bruk 74/2 fra 1. juli 1901.

1901

Solheim familien

Peter Mikalsen, 1/3 av bruk 74/2 fra 1. juli 1901.

Senere

Mathisen familien på Vollan

Vollan/Mathisen famien var ikke med som opprinnelig eier, det skjedde langt senere. Deres del var etter avtale med Solheim og gikk da til fradrag i deres del.

OMTALE av bruks nr 10 av gård Rødøy 74.

Det resterende området i Vasdal ble senere matrikulert fra plass til bruk med eget bnr - det ble nr 10 under gården 74 Rødøy.

Til Vassdal med oksene

2503 Foto: Gunnar Lund.

2502 Foto: Gunnar Lund.

2506 Foto: Gunnar Lund.

2505 Foto: Gunnar Lund.

2507 Foto: Gunnar Lund.

2513 Foto: Gunnar Lund.

2510 Foto: Gunnar Lund.

2515 Foto: Gunnar Lund.

Foto: Gunnar Lund.