Brodkorbs gods

JOHAN CHRISTIAN BRODKORB

1766, fødested Sør-Herøy i Herøy, Nordland, død 25. juli 1845, dødssted Tjøtta i Alstahaug, Nordland. Proprietær. Foreldre: Sorenskriver, justisråd Niels Gierbrandt Brodtkorb (1729–96) og Anna Catharina Hviid (1745–1814). Gift 1791 med Maren Greger Winter (1768 (døpt23.2.)–10.5.1835), datter av proprietær Niels Frantsen Winter (1739–1802) og Anne Marie Tøgesdatter Bech (1737–1808).

Johan Christian Brodtkorb var en av de største godseiere i Nord-Norge på 1700–1800-tallet.

Hans far var fra gården Nedre Hassel i Stadsbygd (nå Rissa), Sør-Trøndelag. Han ble sorenskriver på Helgeland, og de første årene bodde han på embetsgården Sør-Herøy, hvor sønnen ble født. Gjennom sin hustru hadde sorenskriveren 1767 kommet i besittelse av deler av svigerfaren Johan Hviids store jordegods, til sammen mer enn 100 gårder i Meløy, Rødøy og Lurøy, og samme år kjøpte han storgården Tjøtta av oberstløytnant Isak Coldevin, og flyttet dit med familien. Brodtkorb-slekten skulle komme til å beholde Tjøtta i mer enn 150 år.

Johan Christian Brodtkorb ble dimittert fra katedralskolen i Trondheim 1785, og reiste til København for å studere ved universitetet. Her ble han cand.jur. 1789, og giftet seg året etter med Maren Winter, eneste datter av godseieren på Vevelstad, som hadde arvet resten av Hviid-godset. Da sorenskriver Brodtkorb 1791 tok avskjed og flyttet tilbake til slektsgården i Trøndelag, overtok sønnen Tjøtta, og ved svigerfarens død 1802 arvet han også ham.

Det Brodtkorbske godsarkiv finnes i Universitetsbiblioteket i Trondheim. Arkivet viser at Brodtkorb var en av de største godseiere Nord-Norge har hatt i nyere tid. Mye gods hadde han arvet, og formuen var økt ved god forretningsdrift. I året 1800 eide Brodtkorb, foruten hovedgården Tjøtta, et jordegods med samlet landskyld på ca. 90 våger fisk, og arven etter svigerfaren omfattet omtrent like mye. Dessuten hadde han kongetiende, sikt- og sakefall (bøter) og leidangsskatt fra et jordegods på ca. 500 våger. Disse skattene gav gode inntekter, særlig under napoleonskrigene, da pengeverdien sank katastrofalt. Landskylden ble nemlig betalt i penger, noe som brakte mange andre godseiere store tap, mens Brodtkorb fikk sin tiende og andre innkomster fra leilendingene in natura,og merket derfor ikke så mye til dyrtiden. Han eide også et par sagbruk i Vefsn, bl.a. Skog, som visstnok var det største sagbruket i Nord-Norge på den tid. 1798 kjøpte han Svinnes-gårdene, og dermed var hele Tjøtta igjen samlet til en eiendom, som på Håreks tid.

På Tjøtta holdt Brodtkorb 80 kyr og 200–300 sauer, og jordene på gården ble ansett for å være de beste i hele Nordland. Det hørte også andre naturherligheter til eiendommen – marmorbrudd, ørretvann, rypeterreng, multemyrer, dunvær og en østersbanke; en tid drev Brodtkorb også brenneri på Tjøtta.

Brodtkorbs førte stort hus. Ifølge folketellingen av 1801 bestod familien av mann, kone og sønn, foruten konens moster og søskenbarn. Videre omfattet husholdningen to fosterbarn, én som «nøt av fattigkassen» og 7 personer som var i huset «av barmhjertighet». Til å holde hjulene i gang hadde de en fullmektig og en «domestique», dvs. en tjener for et herskapshus, en stuepike, seks tjenestejenter og fire drenger.

Utenlandske besøkende har i reiseskildringer beskrevet sine opphold på Tjøtta. En engelskmann, Robert Chambers, skriver at Brodtkorb lignet en skotsk lord. Gjestfriheten var stor, noe som var betegnende for livet i Nordland den gang. Hele sommeren kunne det daglig være ca. 50 mennesker til bords. En slik livsstil må ha krevd mye av husmoren, men Maren Brodtkorb var en myndig dame, som holdt god orden i sitt hus og var beryktet for sin strenge kustus. Men i brev fra Johan Brodtkorb til familien i Trondheim kommer det frem at hustruen var en viktig person. Hennes svigerdatter skriver i sine brev om hennes uunnværlighet, og at når hun er syk, er hele huset som øde. «Gud ved hvordan det skulde blive om hun kom noget til, det er som et Skib uden Roer naar hun er borte.»

Kilder og litteratur Brodtkorbske godsarkiv (Tjøtta), i UBT (privatarkiv nr. 59)

W. Moe: Norske storgaarde, 1912, s. 181–187

//www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Christian_Brodtkorb/utdypning[06.03.2010 18:36:03]

Store norske leksikon - Johan Christian Brodtkorb – utdypning (NBL-artikkel)

Brodkorb og Pastor Hall

1877

Gnr 68 - Eier Karl Edvard Ingebrigtsen

Eier og bruker Karl Edvard Ingebrigtsen
Karl Edvard Ingebrigtsen får skjøte fra Pastor Chr. Hall - etter å ha betalt 120 spesidaler for gaarden. Datert og tinglyst 5te juli 1877.

1871

Gnr 68 - Pastor Hall

Han kjøpte gården fra N.G.W. Brodkorbs arvinger. Skjøte datert 11. mai 1871, tinglyst 2dre september 1872. Han var da eier bare 5 år før han solgte eiendommen til den lokale bruker av den.

1799

Gnr 68 - Storstenøren

Ved inngangen til 1800-tallet var Storstenøren i Rødøy BRODKORBS GODS, i det NILS GERHARD WINTER BRODKORB (1792-1865) fikk skjøte på denne gården og mange andre - 12. juni 1793, tinglyst 24. juni 1799.

1877

Eier - Albert Hansen

1872

Gnr 67 - Pastor Christian Hall

1846

Gnr 67 - Seines

1799

Gnr 67 - Seines

Til 1872

Gnr 25.02 Melfjorden

Solgt fra Brodkorb til O. S. Jæger, Selsøyvik 1872.

Husebygodset

1907

Gnr 64-01 Vågeng

Ole Norum Kristiansen var leilending på gården Vågeng Gnr 64 - bnr 1 i Rødø. Han kom fra Halsa og Aag i Meløy og var gårdbruker der frem til han døde i 1903.
Hans enke forsetter som leilending og betaler leie til eierne av gården Husebygodset, se kvitteringen under her.
Gården ble så kjøpt av sønnen Johan Kristian Norum som kom hjem fra Amerika og overtok som bruker - 1907.
Vågeng bnr 1 var bare en av mange gården som var eid av dette gods, det blir redegjort for disse senere her - nedover på siden.....